Spiseforstyrrelser

Anoreksi er en kompleks og potensielt livstruende sykdom som kan påvirke alle organsystemer i kroppen. Sykdommen går sjeldent over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk. Derfor er det viktig å komme så tidlig som mulig til profesjonelle behandlere som har den nødvendige spesialistkompetansen. Forskning viser at mellom 5-15% av de med anoreksi dør. De med anoreksi ser ofte ikke selv at de er syke. Anoreksi er vanligst i aldergruppen 13-18 år, men man kan også se sykdommen i yngre eller eldre aldersgrupper. 90 % av de med anoreksi er jenter/kvinner og 10% er gutter/menn.

Diagnose:
- Lav kroppsvekt: Under 85% av forventet vekt, BMI på under 17.5 hos voksne
- Manglende menstruasjon, (gjelder ikke ved bruk av p-piller som gir "falsk" menstruasjon)
- Redsel for vektøkning
- Benektelse av alvorlighetsgraden av sykdommen
- Ofte forstyrret kroppsbilde, ser seg selv som større enn de er. Selvbildet er også fokusert
rundt kropp og vekt, slik at uansett hvor "vellykket" man er på andre områder ser man
bare det som man tenker er galt med kroppen.

Tegn på anoreksi:
- Viljestyrt vekttap
- Nedsatt/ustabilt humør
- Tvangsmessig trening
- Sosial tilbaketrekning
- Uvanlige spisevaner
- Prøver ofte å skjule/benekte vekttapet
- Følelsen av å være tykk, selv når undervektig
- Overopptatt av mat/ matlagning, telling av kalorier
- Kutter ut forskjellige mat grupper, matutvalget blir ofte gradvis skrenket mer og mer inn

Medisinske komplikasjoner:
- Hjertesvikt
- Nedsatt lengdevekst
- Infertilitet
- Benskjørhet
- Mage/tarm problemer
- Forandring/skrumpning av hjernen
- Hårtap
- Økt behåring på kroppen
- Nyre/lever påvirkning
- Nedsatt konsentrasjon, depresjon, personlighetsforandringer
‍

Bulimi er ofte en sykdom forbundet med følelse av skam og skyld, hvor personen føler de har mistet kontroll over maten og livet sitt. Det er svært ofte forbundet med en depresjon, som kommer som en følge av bulimien. De med bulimi går ofte langt for å dekke over sykdommen sin.
 
Bulimi rammer både kvinner og menn, men er vanligst hos kvinner. Sykdommen starter som oftest i tenårene, men mange voksne kvinner sliter også med bulimi. Med riktig behandling er sjansen gode for å bli frisk selv om man har vært syk lenge.

Symptomer på bulimi:
‍- Inntak av store mengder mat
- Følelse av å miste kontroll
- Er alltid på slankekur
- Kobler selvtillit til vekt
- Depresjon, irritabilitet, humørsvingning og innesluttethet
- Oppkast, misbruk av avføringsmiddel, utstrakt mosjonering, fasting, eller annen kompensering for kaloriinntak

Medisinske komplikasjoner:
- Elektrolytt forstyrrelser som kan være dødelige
- Blødning fra mage/tarm
- Tannskade som kan føre til at man mister tennene
- Irritasjon/skade av spiserøret
- Nyreskade
- Dehydrering
- Opphovning av kjertler kinn
- Menstruasjonsforstyrrelser
‍

Tvangsspising/overspising har mange likhetstrekk med bulimi.  Den viktigste forskjellen er at de som tvangspiser ikke kompenserer for overspisingen. De med overspising er ofte, men ikke alltid,
overvektige. Sykdommen rammer både kvinner og menn.

Symptomer:
‍- Inntak av store mengder mat under en begrenset tidsperiode
- Følelse av å miste kontroll
- Er alltid på slankekur
- Kobler selvtillit til vekt, ofte lav selvtillit
- Depresjon, irritabilitet, humørsvingning og innesluttethet

Tvangsspising blir ofte verre av gjentatte slankekurer.
‍

De som lider av uspesifiserte spiseforstyrrelser kan ha noen symptomer fra en eller flere av de
overnevnte spiseforstyrrelsene, uten at man har det komplette symptombilde. For eksempel kan man ha mange av symptomene på anoreksi men med perioder med overspising, slik at vekten er høyere enn det man ser hos de med anoreksi. 

De med uspesifiserte spiseforstyrrelser kan ha like høy grad av nedsatt livskvalitet og fysiske
komplikasjoner som andre med spiseforstyrrelser
‍

Vi benytter dokumenterte behandlingsmetoder som gir de beste resultatene. De fleste
med spiseforstyrrelser kan bli friske av poliklinisk behandling. 

Komponentene i vår behandling består av:
‍
- Individuell kognitiv atferds terapi rettet mot spiseforstyrrelsen
‍
- Familie basert behandling/samtaler avhengig av situasjon/alder
‍
- Kostholdsveiledning: Normalisering av spisemønsteret er en svært viktig del av
behandlingen. Spiseforstyrrelser gjør at man får et  unormalt forhold til mat. Denne delen
av behandlingen gir hjelp og støtte til å komme inn i et mer normalt mønster 
‍
- Medisinsk oppfølgning. Det er viktig å utrede, følge med på og behandle medisinske
komplikasjoner som kan oppstå med spiseforstyrrelser. Dette er avgjørende for trygg
og effektiv behandling

- Medikamentell behandling: Medisiner kan noen ganger være til betydelig hjelp. Dette
avgjøres avhengig av symptombilde og i samråd med pasienten
‍

Anoreksi
Ungdom med anoreksi: Forskning viser at sjansen for å bli frisk er 75-90% dersom man bruker en familiebasert behandlingsmodell, og hvor sykdommen har vart mindre enn 2-3 år. Fokuset her er ikke hva som har forårsaket sykdommen eller forhold i  barndom og fortid, men  hvordan familien kan hjelpe den med anoreksi i å bli frisk. Vi ser ikke på familien er ikke årsaken til sykdommen, men derimot den viktigste ressursen man har for å overvinne sykdommen. 
 
Studier viser at sjansen for å bli frisk er omtrent dobbelt så stor med denne
behandlingsmodellen sammenlignet med individuell behandling hos de med anoreksi som er under 18.

‍http://www.feast-ed.org/TheFacts/MaudsleyApproach.aspx 
http://www.maudsleyparents.org/welcome.html
‍
Hos voksne med anoreksi benytter man individuell kognitiv atferds terapi, noen ganger kan familien involveres i mindre grad dersom det er ønskelig fra pasienten og behandlingsteamets side. Kostholdsveiledning og eventuell medikamentell terapi er også viktige behandlingskomponenter.

Bulimi og tvangsspising

Individuell kognitiv atferds terapi er dokumentert som den mest effektive behandlingsformen.
Forskning viser at opptil 75-90 % blir betydelig bedre eller helt friske. Kostholdsveiledning og
eventuelt medisiner er også svært nyttige i behandlingen.

I behandling av ungdom, involverer vi familien i behandlingen i varierende grad. Dette avgjøres
individuellt.

Til å behandle personer med spiseforsyrrelser har vi et tverrfaglig team med lang erfaring og høy
kompetanse innen spiseforstyrrelser. Dette teamet består av lege med spesialisering i
psykiatri/spiseforstyrrelser og ernæringsfysiolog. Legen ivaretar den medisinske utredningen
og oppfølgingen, foreskriving av medisiner, samt samtaleterapi. Ernæringsfysiologene kjenner
behovene til de som har utviklet spiseforstyrrelser, og jobber med å normalisere kostholdet i
samarbeid med pasienten.

Marianne Hatle er lege med norsk og amerikansk spesialitet innen psykiatri, og er en av Norges mest erfarne behandlere innenfor behandling av spiseforstyrrelser. De siste 12 årene har hun jobbet som overlege innen døgnbehandling, dagbehandling og poliklinisk behandling av spiseforstyrrelser i USA og Norge. Hun har erfaring som leder for en spiseforstyrrelsesklinikk i USA, og for spiseforstyrrelsesbehandlingene på Volvat Medisinske Senter, Aleris Helse. samt
Spiseforstyrrelsesklinikken.

Sedegheh Gharagozlian har doktorgrad i klinisk ernæring og lang undervisnings- og arbeiderfaring innen feltet. Hos Sedegheh får du vitenskapelig basert kostveiledning. Hun setter dine behov i fokus og hjelper deg med å tilpasse et kosthold som vektlegger variasjon og langsiktighet.

Det er sjelden at personer som sliter med spiseforstyrrelser forteller pårørende om dette. De bruker mye energi på å skjule sykdommen, enten på grunn av skam eller redsel for å legge på seg. føler ofte at de ikke har noe problem, og vil gjøre ofte gå til lange skritt for å forsøke å overbevise andre om at alt er i orden. De som sliter med bulimi kan føle overveldende skam og vil derfor ofte benekte at de har et problem.

Råd før du tar opp problemstillingen med den som kan ha en spiseforstyrrelse:

- Det er viktig å forberede seg - skriv gjerne ned det du er bekymret over
- Pass på at dere tar det opp når alle er rolige og ikke har andre ting fore
- Prøv å ikke bli sint eller anklagende
- Bruk så mange "jeg" setninger som mulig, i stedet for "du" setninger
- Du kan bli møtt med sinne, tårer eller beskyldninger
- Vær rolig, og forsøk å ikke bli dratt inn i diskusjoner
- Lytt med empati og respekt
- Ikke avis eller overse de, dette er personer som trenger hjelp og støtte
- Husk at sult og andre fysiske reaksjoner på spiseforstyrrelser kan gjøre det vanskelig å
foreta fornuftige valg
- Ikke forsøk å løse situasjonen på egenhånd eller lag enkle løsninger: dette er personer
som trenger profosjonell hjelp- husk at spiseforstyrrelser er potensiellt livstruende
tilstander

Dersom det gjelder barnet ditt:
- Hold fast på at du er bekymret, og at dere må søke hjelp
- Du må forvente at barnet kanskje ikke vil til behandling, men sett en klar grense med
henhold til at dette gjelder en alvorlig sykdom og at dere må søke hjelp

I ettertid vil de aller fleste innse nødvendigheten av behandlingen og være takknemlig for at de fikk hjelp.

Vi på kan hjelpe om du/dere ønsker vurdering og behandling. De fleste som behandles med våre
metoder blir friske.

- Kaster du opp etter måltid fordi du føler ubehag ved å være mett?
- Bruker du avføringsmidler for å gå ned i vekt?
- Bekymrer du deg at du har mistet kontrollen over hva du spiser?
- Har du opplevd betydelige variasjoner i vekt?
- Føler du at du er for stor, selv om andre sier at du er for tynn?
- Vil du si at mat og vekt dominerer livet ditt?
- Har du mistet menstruasjonen eller fått uregelmessig menstruasjon?
- Bekymrer du deg for å bli tykk?
- Trener du kun for å kontrollere vekten din?
- Teller du kalorier eller veier du deg daglig?
- Er det problematisk for deg å spise mat som er laget av andre , for eksempel på
restaurant?

Har du svart ja på flere av disse spørsmålene, kan det bety at du har en spiseforstyrrelse.

For bestilling av time kan du kontakte oss på 23 25 11 11 eller fyll ut kontaktskjemaet under.  
 
Vi har kort ventetid og du trenger ingen henvisning.